Monolog
|
13.05.22

Løgn Varer Lengst

Aslak Moe deler sin personlige historie om et samlivsbrudd, delt foreldrerett og et uventet brev fra en advokat.

Spilletid: 1 time og 40 minutter, ingen pause

Passer for: Voksne

Billetter

Ingen billetter tilgjengelig for øyeblikket.

OM
FORESTILLINGEN

"Jeg hadde aldri fått et brev fra en advokat før. Det sto i brevet at “på grunn av at det ville innebære for mye uro og atskillelse fra mor, så vil Grete inntil videre motsette seg samvær med barnet hjemme hos far.” Jeg kjente at blodet begynte å suse i ørene. “Hvordan havna vi her?” tenkte jeg."

Foreldretvister, splitta familier og tilsidesatte foreldre . Løgn Varer Lengst tar utgangspunkt i Aslak Moe sin egen erfaring med delt foreldrerett og et møte med "Foreningen 2 foreldre". Gjennom omfattende research oppdager han historier om familier i møte med et rettsapparat der det virker vanskelig å nå frem med sin sannhet.
Forestillingen hadde sin urpremiere på Det Vestnorske Teateret i 2020, og nå besøker Aslak Moe Haugesund.
Aslak Moe er forøvrig også regissøren bak teatersjef Morten Joachims personlige monolog "Fire begravelser og ett bryllup", samt Thomas Byes "0+0=4".

NB! Spilles kun en kveld på HAUT scene.


“Jeg visste det,” tenker jeg, “jeg skulle aldri ha tatt det smykket ut av kofferten.” Men jeg hadde tatt den risikoen likevel, fordi jeg trodde det ville få meg til å se ut som en bedre pappa, overfor storfamilien min, som var samlet der.

Jeg kjenner gråten boble opp i halsen, og jeg flykter opp på rommet mitt der jeg bryter fullstendig sammen, mens jeg ut gjennom vinduet ser en masse festkledde folk som krabber på alle fire, flytter på hagemøbler og rister på pikniktepper. Jeg klarer bare å tenke “Hva om det her nå blir kroken på døra for Gretes tillit til meg som forelder? Hva om den forsiktige økninga i samvær som er i gang nå, stopper opp, og begynner å gå den andre veien? Bare fordi jeg var dum nok til å henge på henne det smykket?”

Med: Aslak Moe
Dramaturg: Solrun Toft Iversen
En samproduksjon mellom Aslak Moe og Det Vestnorske Teateret