Ane Skumsvoll har søkt permisjon fra jobben på Den Nationale Scene, solgt alt hun eier og tatt familien med til Haugesund for å lage ordentlig teater-teater.

Hun åpner en av dørene til hovedinngangen på Festiviteten. Hun smiler og håndhilser, viser vei opp til teaterets kontor, og spør om hun skal finne noe å drikke. Det er bare noen uker siden hun ankom byen, etter fem år i ensemblet på DNS i Bergen, men gir inntrykk av å høre hjemme i disse lokalene. Planen er foreløpig at hun skal være her i to å

– Det er maks av det man kan få av permisjon, forteller Skumsvoll. Men dette er jo en slags test, for å se om vi får til det vi har lyst til med Haugesund Teater. Både for å utvikle teateret, og for min egen del, å utvikle meg som kunstner. Få gjøre ting som jeg ikke har kunnet gjøre så mye da jeg var fast ansatt skuespiller. Og hvis det blir helt gull, og jeg føler at jeg er på riktig sted, så kan det bli fem år, men da må jeg si opp i Bergen.

Familien virker også å ha funnet seg til rette, i en studentbolig på Vardatun.

– Jeg har det jo fint så lenge jeg har det fint på jobb. Og det virker som familien har det fint, selv om det ikke er bare-bare å dra fra venner og alt det der, særlig ikke for barna. Jeg har levd på skuespillerlønn i ti år, og mannen min er evig student. Vi solgte alt vi eide før vi dro hit, og alt vi hadde med oss var en sofa. Nå har vi kjøpt alt nytt, uten bil og uten lappen, så det var morsomt, sier hun ironisk. Men vi har investert i en veldig bra tralle, så mannen min tar bussen rundt i Haugesund og kommer hjem med møbler på den.

Operadebut

Skumsvoll har for lengst etablert seg på det øverste nivået i norsk scenekunst. Hun tok utdannelsen i London og Helsingfors, debuterte som Lady Macbeth for det tysk-sveitsiske kompaniet Plasma i Gessneralee teaterhus i Zürich, tilbrakte en periode i Stockholm, og har lang erfaring fra nasjonale institusjonsteater, spel og forskjellige frigrupper. Hun har dramatisert og regissert, mottok statens kunstnerstipend i årene 2009-2011, og ble tildelt «Frilansprisen» i 2011. I tillegg spiller hun i en rekke filmer og TV-serier, deriblant Himmelblå, Vegas og Aber Bergen, for å nevne noe.

Hun har åpenbart en trang til å kaste seg ut i det ukjente. I slutten av september fikk hun sin Haugesund-debut, som regissør for operaen Orpheus og Eurydike, for en utsolgt bystyresal på rådhuset.

– Jeg har egentlig ikke sett så mye opera, og jeg har ikke gjort fryktelig mye regi tidligere, heller. Men er det noe jeg er god til, tror jeg, så er det å lage en gjeng av profesjonelle og amatører. At alle er med og drar samme vei, så det ikke er en elite og noen supportere, det synes jeg er spennende å prøve å få til. Alle skal føle seg like viktige.

– Du har gjort mye forskjellig, fra klassisk teater til sjangeroverskridende komedie. Er du avhengig av den allsidigheten?

– Jeg elsker den allsidigheten. Det er litt derfor jeg har lyst til å komme hit, også. For å gjøre noe annet enn å bare spille teater, være med å bestemme litt mer over hva man skal skape og brukt den idérikdommen jeg har.

«Partners in crime»

Det er ingen hemmelighet at Skumsvoll har et nært forhold til teatersjef Morten Joachim. De møttes da de var med å starte Studentteateret i Oslo, en gang på 90-tallet.

– Vi ble veldig vennskapsbetatt av hverandre, og har vært det siden, egentlig. Heldigvis har vi klart å fortsette med teater, begge to. Vi har vært litt sånn «Partners in Crime». I hvert fall siden jeg ble ferdig med utdannelsen og flyttet tilbake til Oslo, da han hadde startet barneteater på Torshov. Han gjorde faktisk Georgs magiske medisin der, men i en annen versjon enn det vi skal gjøre nå.

– Hva er det som gjør at dere jobber så godt sammen?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror vi har en felles evne til begeistring. Vi elsker å la oss begeistre og kommer nok veldig langt i utvikling av prosjekter gjennom det. Morten er kjempegod på å strukturere, finne midler, søke og realisere. Og så jeg er jeg veldig god på å ikke stoppe den kreative prosessen, og å realitetsorientere, sier hun.

Latteren sitter løst. Nesten litt oppgitt forteller hun at hun får fryktelige mange ideer, hver eneste dag, og er takknemlig for den konstruktive motstanden han gir henne.

– Fordi han har en unik evne til å ta samtalen videre til et nytt nivå. I stedet for å si at det høres fint ut, så klarer han å vri det til å bli en interessant diskusjon rundt det.

– Hvorfor er Morten Joachim en god teatersjef for Haugesund?

– Det er nok litt det samme, det med begeistringen. Ikke bare for teater, men for folk. Han er virkelig genuint opptatt av folks ulikheter. Der andre gjerne ville gitt opp, ser han forbi en eller annen irriterende uvane og kommer inn til kjernen. Det mener jeg han også gjør i forestillingene sine. Han er veldig ambisiøs, og tenker ikke annerledes om Haugesund Teater enn han gjør om Nationaltheatret. Og sånn må det nesten være. Det er ikke sånn at vi kommer til Haugesund for å kose oss. Her kan vi virkelig få testet ut de store ideene. Og så er han veldig opptatt av at vi ikke skal si oss fornøyd, at vi kan bli enda bedre på våre ferdigheter.

Fellesskapsfølelsen

Skumsvoll blir en del av ledergruppen på Haugesund Teater, og har intet mindre enn tre titler i stillingsbeskrivelsen: Dramaturg, regissør og skuespiller. I tillegg kommer alle de forefallende oppgavene som kjennetegner et mindre teater, der alle må trø til.

– Jeg elsker jo dugnad. Den fellesskapsfølelsen, og det å løfte noe sammen, er jeg veldig svak for, sier hun, og skryter av sine nye kollegaer.

En annen ting hun brenner for, er å lokke ufaglærte ut i rampelyset.

– Jeg har veldig kjærlighet for småprosjekter der man inviterer folk på scenen, som ikke nødvendigvis har stått på en scene før, for eksempel til å lese fra dagboken sin som de hadde da de var tolv år. Det er helt utrolig hvordan så enkle ting kan skape så mye gjenkjennelse og samhold. Alle kjenner seg igjen. I tillegg skal vi prøve å få til noe vi kaller Plate-date der vi inviterer folk med helt forskjellig bakgrunn, som for eksempel ordføreren og en asylsøker. Hva kan de snakke sammen om gjennom musikk?

– Veldig lov til å ta seg noen øl

I månedsskiftet oktober-november setter hun opp Der går grensen, av og med henne selv. En komedie om naboskap, på godt og vondt, som gjorde stor suksess på DNS tidligere i år. Deretter går det slag i slag. Hun har en finger med i det aller meste, og synes det er vanskelig å velge ut noe hun gleder seg mest til.

– Vi skal gjøre veldig mye forskjellig. Noe av det første er jo Verda er ein skandale, en dramatisering av Agnes Ravatns bok om livet på landet. Det handler om Agnes, naturligvis, og naboen hennes, Einar Økland, som lærer henne å lage knekkebrød, blant annet. Jeg tror folk kommer til å hulke på den forestillingen, forteller Skumsvoll entusiastisk.

Temperaturen stiger. Det noe forslitte kontoret fylles gradvis opp med yrende forventninger og fortellerglede. På nyåret er det duket for en folkelig Shakespeare-forestilling, i samarbeid med musikerkollektivet Barokksolistene og deres Alehouse-prosjekt.

– De har tatt med seg pubkulturen fra England på den tiden da det ikke var lov til å spille teater, der folk kom i hest og kjerre, med høy glassføring og dansing på bordene. Det skal vi prøve å få til her, også, og lager en skikkelig festforestilling der det er veldig lov til å ta seg noen øl. Det blir en blanding av konsert og teater.

Rammen for stykket er En midtsommernatts drøm, fordi det er så mange fine kjærlighetskonflikter der, men en får møte flere av Shakespeares karakterer. Skumsvoll er ikke fremmed for at hun ender opp i en av rollene selv.

– Jeg blir vel en sånn «landlady», tenker jeg, og kommer til å sitte der og braute i baren.

Må være på tilbudssiden

Hun vil at Haugesund Teater skal være et levende sted hvor det skjer ting ofte, som betyr noe for folk.

– Heller mange små prosjekter, der vi går inn det med inderlighet, kunnskap og engasjement, enn å bruke opp halve budsjettet på en stor produksjon bare for å tjene inn nok penger for å drive teateret videre. Jeg mener det finnes andre måter å gjøre det på. Vi må finne vår egen vår egen stil og vår egen identitet, sånn at folk assosierer Haugesund Teater med noe, sier Skumsvoll.

- Vi må gjøre publikum oppmerksomme på at det skjer noe der ofte nok, slik at de går inn og sjekker når de lurer på hva de skal gjøre i helgen.

– Det høres ut som en krevende oppgave?

– For å i det hele tatt overleve som regionsteater, må vi lage ordentlig teater-teater. Vi må tilby mange forskjellige ting, få til samarbeid med folk i byen og for eksempel gjøre workshops for lokale firmaer. Det innebærer at vi må være veldig på tilbudssiden og jobbe veldig mye, men det elsker jeg jo.

– Finnes det en grunntone som er til stede i alt godt teater?

– Ja, men hvordan skal jeg formulere det? De skuespillerne jeg synes er dyktigst, er de jeg ser at har en dyp, mørk side. De kan spille komedie uten å vise et snev av det, men jeg vil kunne forstå at hvis noen knipset så kan de skifte personlighet umiddelbart. Jeg ønsker meg en uforutsigbarhet i de beste forestillingene. Det trenger ikke være veldig mørkt og trist, men det må være noe som gjør at jeg ikke føler meg helt trygg. Det handler om den uforutsigbarheten.