- Vi må jo starte med det obligatoriske: Hva er du mest stolt av gjennom dine første - snart - fire år som teatersjef?

- Jeg er veldig stolt av at vi tilsynelatende har blitt en så kredibel aktør i teaternorge at vi kan spørre akkurat hvem vi vil i bransjen om å jobbe her og kunne forvente et ja, så lenge prosjektet er interessant nok. Dette kan virke overfladisk, men det er særs viktig dersom en del av kvalitetskriteriet er utøvernes faglige nivå. Denne innfallsvinkelen kan selvsagt diskuteres, men det er noe av det jeg har valgt å satse hardt på. En stor del av kunstneres arbeidshverdag sirkler om tillit og kredibilitet kunstnerne i mellom. Hvem du jobber med sier noe om deg. Nå har vi så bra folk i Haugesund at jeg ikke ville byttet ut noen for noen. Også er jeg fryktelig stolt av at vi lagde en historisk bra teaterforestilling på Tønneloftet i 2019 – det vil være et minne for livet – for publikum og meg selv.

- Siden du startet her hos oss har du satt opp alt fra nevnte "En midtsommernattsdrøm på Tønneloftet" til "Våken Drøm - Vamp i Teatret", men det har ikke vært så mange klassikere å spore enda. De fleste av stykkene som er satt opp de siste åra har vært ny, norsk dramatikk. Er det nytt for nyhetens del, eller ligger det andre tanker bak?

- Å bidra til ny norsk dramatikk handler om å ta ansvar. Skal vi utvikle oss må noen ta sjansen. Norsk film var i bakevja, nå vinner de priser - fordi noen satset. Dessuten forsøker vi å skape prosjekter som virkelig tar opp verdispørsmål i tiden. Vi snakker om Miljø (UBÅT) Vi snakker om Pandemi (En beretning om blindhet). Vi snakker om NAV (Kafka på NAV). Vi snakker om å flytte hjem (Verda er en skandale). Vi snakker om Jante (En Flyktning krysser sitt spor), og vi snakker om Olja (Oljemusikalen). Hvis det skal være noe vits med disse statsfinansierte kunstinstitusjonene må vi da i anstendighetens navn bruke midlene på å drøfte noe viktig. Man kan aldri garantere for at alt skal bli god kunst, men én ting vil jeg strekke meg langt for å kunne garantere publikummet som velger oss – og det er at de får en skikkelig kunstopplevelse og ikke dilettantisk knehøneteater som ikke tar sjanser. Du skal huske at hver tomme av det rommet var farget i peach. Du skal huske at du ble tatt med til en annen tid. Du skal huske at i det du gikk inn til oss forsvant verden utenfor. Du skal være en av de som opplevde noe mer - fordi du kom til oss.

- Med det svaret tyder mye på at du kommer til å fortsette å programmere i samme retning, og i samme kunstneriske profil. Hva kan vi forvente oss av dine neste fire år som teatersjef? Klassikere i ny drakt, eller fortsatt nybrottsarbeid?

- Jeg er fortsatt i tenkeboksen. Jeg er stolt av at vi har skapt en slags gjennomgående forventing om kvalitet. Men har vi egentlig skapt en kunstnerisk profil? Hvis jeg skal være dønn ærlig mener jeg at det med et par hederlige unntak ikke finnes eksempler på et norsk regionteater med en tydelig kunstnerisk profil. Og i hvert fall ingen på Vestlandet. Vi er alle generiske så det griner. Vi lager alle tolkninger av romaner vi håper mange har lest og vil se på scenen, eller vi setter opp hipsterversjoner av Ibsen. Det er ikke en kunstnerisk profil å lage bra forestillinger. Dog - man kan ikke få til alt på en gang. Fokuset de neste fire åra er å finne en tydeligere kunstnerisk profil som har evnen til å bevare kvaliteten vi har bygget opp. Med det sagt må vi også ha en mer praktisk tilnærming til publikummet på Haugalandet.

-Ja, for er du ikke redd for å miste publikum på veien? Det er vel ikke til å stikke under en stol at den jevne Haugalending liker en god klassiker, og et godt show?

- I Haugesund tror jeg det er helt sentralt med helhetsopplevelsen – og ja, jeg tror det kan være smart å la det være gjennomgangstonen i våre prosjekter. Det må være gøy å få åndelig påfyll. Det vil kanskje se smalt ut i prosjektbeskrivelsene, men det vil oppleves tilgjengelig og underholdende. Kommer det flere publikummere får vi også laget enda mer kunst, så enkelt er det. Kanskje blir det smart-ass-humor? Kanskje er det escaperoom? Jeg vet ikke. Vi må jobbe. Men en ting er sikkert: Jeg vil forsøke å ikke skuffe meg selv med å måtte oppsummere mine åtte år med midlertidig utdelt definisjonsmakt på å ikke utgjøre en forskjell. Vi må gjøre NOE. Noe som vil noe. Noe mer enn å lage bra forestillinger og underholdende show.

- På samme måte som vi startet intervjuet med det obligatoriske, må vi selvsagt avslutte på samme tone: Du er Oslogutt, og noen vil kanskje si en utpreget sådan. Hvorfor i alle dager trives du så godt i Haugesund at du blir her i over åtte år sammenhengende?

- Det er veldig enkelt. Jeg trives der jeg får ha spennende mennesker rundt meg. Jeg har familie og venner jeg elsker og en utrolig utfordrende jobb jeg løper til med glede og respekt hver dag. Jeg kan ikke ha det bedre – jeg peaker. Haugesund er en rar by, og det kommer jeg til å skrive en roman om en dag. Men det er noe herlig og trassaktig med denne praktisk orienterte baksnakkende lobbyholmen i havgapet. Haugesund insisterer og fortsetter. Det irriterer og tiltaler meg. Kanskje er det nettopp det at jeg ikke forstår Haugesund skikkelig at jeg har blitt forelsket i den? Så forførerisk vakker i august og så harry careface i februar. Og når den i tillegg byr på vemodig vakker natur verdig en god Vamplåt så er det mer enn nok for meg.

Og med det ønsker vi Morten Joachim Henriksen lykke til i sine neste fire-og-et-halvt år som Teatersjef for Haugesund Teater. Vi håper dere alle hjelper til med å opprettholde hans inntrykk av oss som uforståelig irriterende, insisterende og vemodig vakre. Så blir han kanskje enda noen år?