Koronapandemien førte til avlyste og utsatte forestillinger også for Haugesund Teater. I stedet for å vente på at en igjen kan åpne teaterdørene, tar Haugesund Teater teateropplevelsen til hjemmekontorene og til nettet. Nyinnspillingen av "En beretning om Blindhet" får nå nasjonal oppmerksomhet, og to av hjernene bak forestillingen er skuespiller Marina Popovic fra Trondheim og dramatiker Kristofer Grønskag fra Frøya. De to trønderne er gift, og flyttet sammen til Haugesund i desember 2019. En beslutning de ikke drøyde lenge med å ta da muligheten kom:

"Jeg fikk en telefon fra teatersjef ved Haugesund Teater, Morten Joachim, som spurte om jeg ville komme og jobbe i ensemblet for 2020. Det var rett og slett et tilbud jeg ikke kunne si nei til, så da pakka vi sekken og kjørte over fjellet i en leid bil.", forklarer Marina.

I februar i år sto Marina på scenen i stykket «En beretning om blindhet», et stykke der Kristofer var manusforfatter og dramaturg. Stykket er basert på boka av nobelprisvinneren Jose Saramago, og handler om hva som skjer dersom den vestlige verden brått blir utsatt for et virus som medfører blindhet. Parallellene til dagens situasjon er unektelig påfallende.

Kristofer er husdramatiker ved Haugesund Teater i 2020, et år som ble annerledes for de fleste i kulturlivet i Norge. ""Både styrken og utfordringen i prosjektet ligger i at det har funnet sin form etterhvert som man har skapt det.", sier Kristofer. "Dette gjelder både form, innhold og arbeidsmetode. Veien har blitt til mens vi har gått, og vi har hele tiden måtte forholde oss til realitetene rundt oss. Dette har også gjort prosjektet levende, ved at man hele tiden tar raske intuitive valg. Når det kommer til å skrive det om til digital form, så har manus blitt formet av alle deltakere hele tiden. Det føles virkelig som et kollektivt prosjekt."

"En beretning om blindhet" spilles inn på skuespillernes respektive hjemmekontor, og legges ut episodevis på teaterets nettsider og på sosiale medier. Allerede etter første episode skapte nyinnspillingen oppmerksomhet, og ble trukket frem av både NRK og Aftenposten som et av de beste digitale alternativene til scenekunst. Men at det er et alternativ til teater, er ikke Marina helt enig i:

"Jeg vet ikke om jeg vil kalle det vi gjør for teater, for det er ikke et forsøk på å erstatte det kollektive rommet og vår fysiske tilstedeværelse i det. Jeg syns det vi gjør er en utforskning av hvordan vi som skapende skuespillere kan fortelle en historie med de verktøyene vi besitter og mulighetsrommet i samfunnet forøvrig. Jeg liker at vi som ensemble har vært helt autonome, at det ikke er et filmselskap eller noen utenfra som har igangsatt oss, men at vi har fått frie tøyler og stor tillit fra ledelsen ved teateret, noe vi forøvrig hadde før koronautbruddet også. Utfordringen har vært å forstå konteksten vi opererer i, fordi samfunnet forandrer seg fra dag til dag."

Forhåpentligvis er Marina og Kristofer fremdeles i Haugesund når Koronapandemien slipper litt taket i kulturlivet. Frem til da er det alternativer som gjelder, og et utdrag fra sceneversjonen av stykket settes blant annet opp i drive-in-form i Haugesund 7.mai.