Her deler hun noen tanker om oppsetningen:
Når man leser romanen i 2022 kan man
bli forbløffet av hvor våkne lesere og
anmeldere var for 90 år siden. Ikke bare
ble denne tunge, springende essay-
istiske, tilsynelatende usammen-
hengende, modernistiske romanen lest
og hyllet - den ble både lest og forstått.
Den endte opp som en av Norges
viktigste sosiologiske analyser – som
fortsatt er helt essensiell i nordmenns
selvoppfatning. Har et begrep fra noe
annet norsk litterært verk fått feste seg
i språket og tankesettet vårt som
«janteloven»?
For meg har en av motorene i dette
prosjektet vært å undersøke; hva sier
det originale verket egentlig? Hva var
Janteloven for Sandemose i 1933? Og
hvor står vi nå? Det er ikke opplagt hva
romanen egentlig handler om. Jammen
godt Sandemose gav oss budene slik at
han tilgjengeliggjorde sitt kompliserte
hode. Jante-tankesettet har blitt beskrevet
som et særnordisk fenomen – tett
knyttet sammen med protestantismen.
For egen regning vil jeg også legge til
at romanen nok peker på fattigdom og
klasse, og kanskje noe av det sosial-
istiske tankesettet om at vi alle er like
mye verdt og derfor ikke skal stikke oss
ut, som deler av årsaken til Jante-
samfunnet.
Jeg opplever at janteloven fortsatt lever
i oss, men vi ser vel alle at det nordiske
samfunnet er i ferd med å endre seg. Vi
er så mye rikere enn i 1933. Vi har kan-
skje ikke like sterkt behov for å ha noen
under oss til å tråkke på for å føle oss
litt bedre. Men vi har fortsatt jantelov.
Tror du kanskje at du er noe?
God fornøyelse!
